Da krigen kom til Hakadal
Hva skjedde egentlig i Hakadal under krigen? Hvem var menneskene som levde her og hvilke historier risikerer vi å glemme dersom de ikke fortelles videre?
For mange som går på ski i området rundt Trantjern, har den lille kiosken i løypa blitt et hyggelig stopp underveis. Her kan turgåere ta en pause, kjøpe noe å spise og nyte roen i marka.
Arne Fredrik Mathisen (83) har hatt et nært forhold til både marka og Skiforeningen i nesten 60 år. Gjennom årene har han sett hvor mye naturen betyr for folk - enten det er en kort søndagstur eller lange dager på ski.
For Arne Fredrik handler skigåing i marka om mer enn bare trening.
- Det er noe eget med å være ute i naturen, sier han.
Med mange år i marka kom også ideen om å lage et enkelt stoppested for turgåere. En liten kiosk i løypa kunne gi folk et sted å ta en pause, møtes og samle krefter før turen går videre. I dag har kiosken blitt et populært stopp for mange som ferdes i området.
Kiosken er også en del av utviklingen av Trantjern gård, som Skiforeningen ønsker å utvikle videre til et helårstilbud for friluftsliv.
Målet er å gjøre gården til et samlingspunkt for skiløpere, turgåere og syklister – med servering, aktiviteter og etter hvert også overnatting. Slik kan enda flere få glede av naturen og friluftslivet i området.
Hva skjedde egentlig i Hakadal under krigen? Hvem var menneskene som levde her og hvilke historier risikerer vi å glemme dersom de ikke fortelles videre?
Ved Vassjøtjernet jobber en liten gjeng frivillige for å gi naturen et løft og ta vannet tilbake til slik det en gang var.
Hvert år havner store mengder plast og søppel i naturen. Gjennom Plastdugnaden får barn og unge mulighet til å gjøre en viktig innsats for nærmiljøet, samtidig som de tjener penger til laget sitt.