Mestring som blir synlig

Når vi besøker undervisningsrommene, møter vi vegger fulle av mål og delmål. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er delt opp i mindre, oppnåelige mål. Guttene markerer selv når de mestrer noe nytt, og kan følge sin egen utvikling.

Det er også interessant å se hvordan enkle grep bidrar til å skape bedre forutsetninger for læring. Guttene har tilgang til hørselvern som skjermer mot forstyrrelser og gjør det lettere å konsentrere seg. I undervisningen bruker de små whiteboardtavler i stedet for tradisjonelle skrivebøker. Her kan de prøve seg frem, viske ut og forsøke på nytt, uten at tidligere feil blir stående igjen som en påminnelse om det de ikke fikk til.

Det er et enkelt, men viktig prinsipp som går igjen i hele opplegget: Fokuset ligger på det guttene får til, ikke det de ikke får til. Feil blir en naturlig del av læringen, og det er alltid mulig å prøve igjen. Det er bare dag fire av campen, men allerede er det tydelig at mye har skjedd.

Vi er mange voksne på besøk denne dagen. Ordførere, lærere og representanter fra stiftelsene. Likevel står guttene foran oss med stor selvtillit og forteller om undervisningen, hva de har lært og hvilke mål de har nådd. Noen forteller at de har oppdaget gleden ved å lese, og at de nå velger å dykke inn i fantasiens verden med en bok på kvelden. Det er imponerende å se stoltheten de viser over egen utvikling. Ikke minst fordi vi vet at flere av disse guttene tidligere har hatt vanskeligheter med å finne mestring i skolehverdagen.

Da guttene tok ansvar for oss voksne

Etter undervisningen får vi delta i GC Olympics, en lagkonkurranse der både guttene og de besøkende voksne skal være med. Guttene kjenner opplegget godt. Vi voksne vet derimot lite om hva som venter oss, annet enn en beskjed om at det kan være lurt å ha på seg bevegelige klær.

Plutselig er rollene snudd.

Det er vi voksne som blir usikre, mens guttene tar ansvar. De forklarer oppgavene, gir oss tips, oppmuntrer og roser oss underveis. De sørger for at alle blir inkludert, og viser både omsorg, samarbeidsevner og gode lederegenskaper.

Det er en fin opplevelse å se hvordan de bruker det de har lært i praksis. Og når guttene heier, må selvfølgelig vi voksne gi alt. Kan de, så kan vi! Det blir mye latter og god stemning, men også en tydelig demonstrasjon av hva trygghet og mestring kan gjøre med selvtilliten. 

Et møte vi sent vil glemme

Etter konkurransene samles vi til mat. Guttene setter seg sammen med oss voksne, og vi havner ved et bord med en kontaktlærer, eleven hans og to andre gutter. En av guttene er tydelig stolt over det han har lært. Når vi senere står sammen i matkøen, kommer vi inn på hvor fint det må være å ha læreren sin på besøk.

Han forteller at flere av de andre guttene synes det er helt greit at lærerne deres ikke er der, men at han selv setter stor pris på at læreren har tatt seg tid til å komme. Det betyr mye for ham. Han forteller ivrig om rutinene, hjelper oss med tallerkener og bestikk og sørger for at vi finner frem. Vi har også lagt merke til ham under konkurransene, der han fremstår som en rolig, reflektert og omsorgsfull gutt.

Etter maten blir vi sittende og snakke med noen av de voksne som kjenner guttene godt. Samtalen dreier seg om hvor ulike utfordringer ungdommene har med seg, og hvor stor betydning det kan ha å få oppleve mestring i nye omgivelser.

Vi får høre om gutter som har hatt svært krevende skoleløp, og som av ulike årsaker har mistet både motivasjonen og troen på egne evner. Gutter som kanskje først og fremst har blitt møtt med bekymring for det de ikke får til, fremfor anerkjennelse for det de faktisk mestrer.

Det gjør sterkt inntrykk.

For vi har nettopp møtt ungdommer som viser omsorg, tar ansvar, inkluderer andre og med stor stolthet forteller om alt de har lært. Vi har sett sider ved dem som kanskje ikke alltid kommer like tydelig frem i en vanlig skolehverdag.

Særlig samspillet mellom en av guttene og læreren hans blir med oss videre. Det er en tydelig gjensidig respekt og stolthet mellom dem. Læreren får se eleven sin lykkes, og gutten får oppleve at en viktig voksenperson har tatt seg tid til å komme og dele denne opplevelsen med ham. De får en felles erfaring som de kan ta med seg tilbake til skolehverdagen.

Det får oss til å tenke på hvor viktig det er at også skolene får se hva guttene mestrer på campen. At utviklingen de har hatt, blir møtt med forventninger, støtte og muligheter til å lykkes videre. For det er kanskje noe av det aller viktigste vi tar med oss fra denne dagen: Hvor stor forskjell det kan gjøre når en ungdom får muligheten til å bli sett for ressursene sine, og ikke bare utfordringene. Og hvor mye det betyr å ha voksne rundt seg som virkelig tror på at man kan få det til.

En forskjell som merkes når guttene kommer hjem

Henrik, sosiallærer ved Brandbu ungdomsskole, kjenner flere av guttene som deltok. Under besøksdagen på campen ble han imponert over stoltheten de viste da de fortalte om det de hadde lært, og hvordan de støttet hverandre.

Da guttene kom tilbake til skolen, merket han en forskjell hos flere av dem.

«Når man så dem komme gående, så var det på flere av dem akkurat som de var mer oppreist enn det de har pleid å være.»

Han beskriver gutter som hadde opplevd å få til noe, og som kom tilbake med en stolthet og en tro på seg selv, som han håper de tar med seg videre. Samtidig understreker han at det er tiden etter campen som blir avgjørende.

Derfor fortsetter Guttas Campus med oppfølging gjennom Mentorsenteret. Guttene møter de samme voksne som de ble kjent med på campen annenhver uke. Her får de faglig hjelp, støtte til blant annet CV-skriving og individuelle samtaler ved behov. Målet er å ta vare på utviklingen og motivasjonen også etter at guttene er tilbake i sin vanlige skolehverdag.

Henrik Rieb Fodstad, sosiallærer Brandbu Ungdomsskole

Små seire med stor betydning

Helt på slutten av besøksdagen får vi være med på kåringen av vinnerne av GC Olympics. Rommet er fullt av ivrige tenåringsgutter, og stemningen er høy. Men når en av de voksne tar ordet, blir det stille. Guttene lytter og viser respekt. Samspillet mellom guttene og de voksne er imponerende. Her er det tydelige rammer og forventninger, men også varme, humor og gjensidig respekt.

Jubelen er stor når vinnerne av GC Olympics blir annonsert. Men den er faktisk enda større når prisen for det ryddigste rommet deles ut. Det sier mye om kulturen de har skapt. Her blir både små og store prestasjoner lagt merke til. Å ta ansvar, vise omsorg eller mestre noe man tidligere syntes var vanskelig, er verdt å feire.

Ringvirkninger for hele samfunnet

Når en gutt får større tro på seg selv, kan det påvirke langt mer enn skoleresultatene. Det kan gjøre det lettere å delta i klassemiljøet, møte nye utfordringer og finne motivasjon til å fullføre utdanningen. På lengre sikt kan det også få betydning for mulighetene i arbeidslivet og for å være en del av fellesskapet.

Utenforskap er en utfordring både for menneskene som opplever det og for samfunnet rundt dem. Guttas Campus ønsker å bidra til at flere gutter opplever tilhørighet og får bedre forutsetninger for å lykkes videre. Henrik mener det er viktig å nå ungdommene før de mister troen på at skolen er noe for dem.

Prosjektet bygger også opp lokale ressurser. Lærere og veiledere fra regionen deltar på campen og i den videre oppfølgingen. Slik kan erfaringene og kompetansen fra Guttas Campus komme lokalmiljøet til gode over tid.

Derfor går tre stiftelser sammen

SpareBank 1-stiftelsen JLN, SpareBank 1-stiftelsen Ringerike og SpareBank 1-stiftelsen Gran har gått sammen om å støtte Guttas Campus. For oss handler støtten om å gi flere unge muligheten til å oppleve mestring, finne sin plass i fellesskapet og få større tro på egne muligheter.

Under besøksdagen på Sole fikk stiftelsene møte guttene og se arbeidet på nært hold. Vi ble særlig imponert over hvordan guttene ble møtt med respekt, og samtidig satt tydelige krav til. Det å stille krav handler også om å ha respekt for dem, og det tror vi er en god forutsetning for å lære.

Vi sitter igjen med et sterkt ønske om at guttene skal lykkes når de kommer tilbake til skolen. Utenforskap kan ramme mennesker med svært ulike bakgrunner, og det å kunne bidra til at flere opplever tilhørighet, er en viktig del av stiftelsenes samfunnsoppdrag.

Når en gutt får større tro på seg selv og finner veien videre, kan det skape ringvirkninger for både familien, skolen og lokalsamfunnet. 

Det er nettopp slike ringvirkninger vi ønsker å bidra til.

Fra venstre: Bjørn Haugen Morstad, daglig leder i Sparebank 1-stiftelsen JLN og Linda Nordgård, rådgiver i Sparebank 1-stiftelsen Ringerike.